Én ting avgjør nesten alt: hvor stor del av lønna som ikke blir brukt. For en 30-åring med 700 000 kr i lønn anslår Draupnes motor 21 år fra null formue til frihet ved 50 % sparerate, forutsatt 4 % realavkastning (avkastning minus prisstigning), norsk skatt og ingen pensjon fra NAV. Sjansen for at planen holder, er da 34 %.
Sparerate er den delen av lønna etter skatt som ikke går til forbruk. Tjener du 500 000 kr etter skatt og bruker 250 000 kr, er spareraten 50 %.
Tabellen
Eksempel: én person, 30 år, 700 000 kr i lønn før skatt, ingen formue i dag. Bare forbruket endres fra rad til rad.
| Sparerate | Lever av per måned, kr | År til frihet (alder) | Sjanse planen holder |
|---|---|---|---|
| 10 % | 39 200 | Ikke før 67 | – |
| 20 % | 34 800 | Ikke før 67 | – |
| 30 % | 30 500 | 34 (64 år) | 35 % |
| 40 % | 26 100 | 27 (57 år) | 34 % |
| 50 % | 21 800 | 21 (51 år) | 34 % |
| 60 % | 17 400 | 16 (46 år) | 40 % |
| 70 % | 13 100 | 11 (41 år) | 40,5 % |
Estimat, forutsatt 4 % realavkastning, 2,5 % inflasjon, skatteregler for 2026 og at pengene skal vare til 95 år uten pensjon fra NAV.
To ting skjer når spareraten går opp. Du legger mer til side hvert år. Og du trenger mindre, fordi livet du skal finansiere, koster mindre. Derfor faller årene så fort i starten av tabellen.
«Ikke før 67» betyr at motoren ikke finner et frihetsår til og med 67 år med disse tallene. Pensjon fra NAV er ikke med her. Med den kan frihetsåret komme tidligere; kalkulatoren tar den med hvis ditt eget estimat fra «Din pensjon» hos Nav står i den.
Lønna betyr mindre enn man skulle tro
Samme sparerate, tre lønninger. Årene er nesten like.
| Lønn, kr | Netto, kr | År ved 30 % | År ved 50 % |
|---|---|---|---|
| 500 000 | 389 417 | 33 (35,5 %) | 20 (33,5 %) |
| 700 000 | 522 217 | 34 (35 %) | 21 (34 %) |
| 1 000 000 | 694 130 | 35 (36,5 %) | 22 (35 %) |
År til frihet ved 30 og 50 % sparerate, med sjansen for at planen holder i parentes. Estimat, forutsatt 4 % realavkastning og de samme forutsetningene som over.
Det er fordi både sparingen og behovet vokser med lønna. Den som tjener mer og sparer like stor andel, lever også av mer, og trenger en større formue. Norsk skatt gir et lite tillegg på toppen. Formuesskatten er en årlig skatt på det du eier minus det du skylder, over en grense. Skatten på uttak er skatten på gevinsten når fond selges for å leve av pengene. Begge vokser raskere enn formuen. Det er de ett til to ekstra årene i tabellen.
Hva betyr «sjanse planen holder»?
Frihetsåret i tabellen er det første året pengene varer til 95 år hvis avkastningen er nøyaktig 4 % hvert år. Det blir den ikke. Motoren kjører derfor 200 forløp der avkastningen svinger rundt et snitt på 4 %, og teller hvor mange som holder. Mer om det: Monte Carlo forklart.
Rundt én av tre er lavt. Snittet er 4 %, men med 15 % svingning vokser et typisk forløp bare med rundt 2,9 % i året, fordi et tap krever en større gevinst for å hentes inn igjen. Derfor holder færre enn halvparten. Frihetsåret er regnet med jevn avkastning, uten margin, og er ingen garanti. Slik flytter sjansen seg når frihetsåret skyves, for raden med 50 % sparerate:
| Fri som | Sjanse planen holder |
|---|---|
| 51 år (første mulige) | 34 % |
| 52 år | 38,5 % |
| 53 år | 46,5 % |
| 54 år | 51 % |
| 55 år | 52,5 % |
| 56 år | 56 % |
Estimat, forutsatt et snitt på 4 % realavkastning med 15 % årlig svingning, 200 forløp.
Den kjente tabellen, og den norske
En kjent versjon av denne tabellen er fra bloggen Mr. Money Mustache i 2012, «The Shockingly Simple Math Behind Early Retirement». Tabellen der gir 17 år ved 50 % sparerate og 51 år ved 10 %. Teksten rundt tabellen sier «about 16» år ved 50 %. Tallene forutsetter 5 % realavkastning og 4 % uttak, fra null formue.
Motoren gir 21 år ved 50 %, med 4 % realavkastning og 34 % sjanse for at planen holder. Med 5 % realavkastning i stedet for 4 % gir den 18 år, med 35,5 % sjanse for at planen holder. Avkastningen forklarer altså tre av årene. Resten kommer av at motoren tar med norsk skatt, regner til 95 år uten pensjon fra NAV og ikke regner helt likt som et regneark fra 2012. Vi skiller ikke de leddene fra hverandre her. Hovedpoenget står seg: spareraten er spaken.
Mer om hvorfor: Spareraten er spaken.
Slik regnet vi
- Netto lønn for 700 000 kr: skatten er 177 783 kr (trinnskatt 16 835 kr, trygdeavgift 53 200 kr, 22 % skatt på alminnelig inntekt 107 747 kr), så netto lønn er 522 217 kr (hver del er rundet til hele kroner, så summen avviker med 1 kr på grunn av avrunding). Satsene kommer fra Skatteetaten: trinnskatt, trygdeavgift, minstefradrag og personfradrag. Lønn og skatt: Personinntekt vs alminnelig inntekt.
- Forbruk for hver sparerate: netto lønn × (1 − sparerate), rundet til hele 100 kr i måneden, slik kalkulatoren gjør.
- Frihetsåret er det første året formuen, uten mer lønn, varer til 95 år med 4 % realavkastning, etter formuesskatt og skatt på uttak.
- Sparingen går til aksjefond utenfor ASK. Ingen bolig, bank, gjeld eller pensjon fra NAV i eksempelet.
- Regler: 2026, fra Draupnes regelfil, der hver sats har kilde (Kilder og verifisering).
Vi modellerer ikke ASK i dette eksempelet, ikke lønnsvekst, ikke pensjon fra arbeidsgiver og ikke at forbruket endrer seg underveis. Motoren trekker heller ikke fra skjermingsfradraget, et fradrag som gjør en del av gevinsten skattefri. Med det ville skatten på uttak blitt lavere, så på det punktet er tallene på den forsiktige siden. Simuleringen har ingen offisiell fasit å testes mot, så tallene er estimater. Alt som mangler, står under begrensninger.
Kalkulatoren regner det samme for dine tall, i nettleseren. Ingenting sendes. Prøv med dine tall.
Tilbake til FIRE i Norge · Hvor mye trenger du? · Begrensninger