Kort svar: mer enn 25 ganger forbruket, hvis du slutter å jobbe tidlig og ikke regner med pensjon fra NAV. For en enslig 50-åring som bruker 400 000 kr i året (et eksempel), anslår Draupnes motor at den minste formuen som varer til 95 år med jevn 4 % realavkastning, er 11 960 000 kr, forutsatt 2026-regler og ingen folketrygd. Det er 29,9 ganger forbruket. Tommelfingerregelen sier 10 000 000 kr. Med svingende avkastning, med et snitt på 4 %, holder den formuen i 32 % av motorens 200 forløp.
Kort fortalt
- Gangetallet stiger med forbruket: fra 28,8 ved 300 000 kr i året til 31,6 ved 800 000 kr, for samme 50-åring, med 4 % realavkastning. Formuesskatten og skatten på uttak vokser raskere enn forbruket.
- Jo tidligere stopp, jo høyere gangetall. Pensjon fra NAV trekker den andre veien, og kraftig.
- Tallet er regnet med jevn avkastning, uten margin. Med svingende avkastning, med et snitt på 4 %, holder det i 32 % av motorens 200 forløp.
Svaret du får overalt: 25 ganger
Spør du en søkemotor, får du «25 ganger årsforbruket». Det er 4 %-regelen snudd på hodet: 1 ÷ 0,04 = 25. Regelen kommer fra amerikanske historiske data, med uttak regnet før skatt og rundt tretti år som pensjonist. Bengen (1994) antok at alt lå på skatteutsatte kontoer, så skatt på gevinst var ikke med i regnestykket.
I Norge mangler den to ledd. Formuen skattlegges hvert år mens du lever av den. Og gevinsten du tar ut, skattlegges som aksjeinntekt. Begge deler står i Hvorfor 25× skurrer i Norge. Her er tallene.
Tabellen: norsk tall mot 25×
Samme husholdning, fem forbruksnivåer. Enslig, slutter å jobbe som 50-åring, all formue i aksjefond utenfor ASK, ingen pensjon fra NAV i regnestykket. «Ganger» er tallet som står mot 25.
| Forbruk i året, kr | Norsk tall, mill. kr | Holder i | Ganger |
|---|---|---|---|
| 300 000 | 8,64 | 32 % | 28,8 |
| 400 000 | 11,96 | 32 % | 29,9 |
| 500 000 | 15,29 | 32 % | 30,6 |
| 600 000 | 18,63 | 32 % | 31,1 |
| 800 000 | 25,30 | 32 % | 31,6 |
Estimat, forutsatt 4 % realavkastning hvert år, 2,5 % inflasjon, horisont til 95 år og skatteregler for 2026. «Norsk tall» er motorens tall: den minste formuen som varer til 95 år uten lønn; motoren søker i steg på 10 000 kr. «Ganger» er norsk tall delt på forbruket, rundet til én desimal. «Holder i» er andelen av 200 forløp med svingende avkastning, med et snitt på 4 % og 15 % årlig svingning, der formuen varer til 95 år.
Snudd rundt blir det en uttaksrate. Ved 400 000 kr i året utgjør forbruket 3,3 % av det norske tallet, ikke 4 %. Ved 800 000 kr er det 3,2 %.
Hvorfor gangetallet stiger med forbruket
To skatter vokser raskere enn forbruket.
Formuesskatten. Bunnfradraget er 1 900 000 kr for en enslig i 2026. Over det betales 0,35 % til kommunen og 0,65 % til staten, og 0,75 % til staten over 21 500 000 kr. Den delen av et fond som er aksjer, verdsettes til 80 % av markedsverdien. Bunnfradraget er et fast beløp, så jo større formuen er, jo større andel av den skattlegges.
Skatten på uttak. Gevinst på aksjefond ganges med 1,72 og skattlegges med 22 % som alminnelig inntekt. For en som ikke har lønn, dekker personfradraget på 114 540 kr den første delen. Et lite uttak kan derfor gå skattefritt. Et stort gjør det ikke.
Slik ser det ut for 50-åringen med 400 000 kr i forbruk og 11 960 000 kr i fond, med 4 % realavkastning hvert år, ifølge motoren:
| Alder | Uttak, kr | Formuesskatt, kr | Uttaksskatt, kr |
|---|---|---|---|
| 51 år | 477 179 | 77 179 | 0 |
| 70 år | 599 555 | 61 070 | 138 484 |
Estimat, forutsatt 4 % realavkastning hvert år og de samme forutsetningene som over. Hver del er rundet til hele kroner, så delene kan avvike med 1 kr fra summen.
Uttaket dekker forbruket, fjorårets formuesskatt og skatten som uttaket selv utløser. Det andre året, som 51-åring, er gevinsten i uttaket 29 544 kr. Oppjustert blir den 50 816 kr, under personfradraget, så skatten er 0 kr. Senere består en stadig større del av hvert uttak av gevinst, og skatten stiger. Over hele planen, fra 50 til 95 år, summerer motoren formuesskatten til 2 152 530 kr og skatten på uttak til 5 714 590 kr, i 2026-kroner og med 4 % realavkastning hvert år.
Det er de to linjene 25× ikke har.
Alderen teller, og pensjonen fra NAV enda mer
Samme forbruk, 400 000 kr i året, men ulik alder ved stopp. Hver alder står to ganger: uten pensjon fra NAV, og med en pensjon fra NAV på 250 000 kr i året fra 67 år. Det beløpet er et eksempel, ikke et typisk tall; ditt eget estimat finnes i «Din pensjon» hos Nav.
| Stopper som | NAV-pensjon, kr | Norsk tall, mill. kr | Holder i |
|---|---|---|---|
| 45 år | 0 | 12,68 (31,7×) | 33 % |
| 45 år | 250 000 | 8,94 (22,4×) | 35 % |
| 50 år | 0 | 11,96 (29,9×) | 32 % |
| 50 år | 250 000 | 7,79 (19,5×) | 33,5 % |
| 55 år | 0 | 11,15 (27,9×) | 32,5 % |
| 55 år | 250 000 | 6,52 (16,3×) | 31 % |
| 60 år | 0 | 10,23 (25,6×) | 31 % |
| 60 år | 250 000 | 5,14 (12,9×) | 32 % |
Estimat, forutsatt 4 % realavkastning hvert år og de samme forutsetningene som over. Gangetallet står i parentes. «Holder i» er andelen av 200 forløp med svingende avkastning der formuen varer til 95 år. Folketrygden er 250 000 kr i året fra 67 år, et eksempel.
Uten pensjon skal formuen bære hele livet fra stopp til 95 år. Med pensjon skal den bære årene fram til 67, og bare differansen etter det. Derfor kan tallet havne både over og under 25×. I tabellene avgjør alder og pensjon hvilken side det lander på, ikke en regel. Sjansen for at tallet holder, flytter seg lite: 31 til 35 % i alle radene. Mer om koblingen: Hvordan pensjon senker frihetsmålet.
Hvor sikkert er tallet?
Ikke særlig. Det er poenget med denne delen.
Tabellene over regner med nøyaktig 4 % avkastning hvert eneste år. Virkeligheten svinger. Motoren kjører derfor også 200 forløp der avkastningen varierer rundt et snitt på 4 %, med 15 % årlig svingning, og teller hvor mange som varer til 95 år. Det er kolonnene «Holder i». For 50-åringen uten folketrygd ser det slik ut, norsk tall mot 25 × forbruk:
| Forbruk i året, kr | 25 × forbruk, mill. kr | 25 × forbruk holder i | Norsk tall holder i |
|---|---|---|---|
| 300 000 | 7,50 | 19,5 % | 32 % |
| 400 000 | 10,00 | 16 % | 32 % |
| 500 000 | 12,50 | 15 % | 32 % |
| 600 000 | 15,00 | 14 % | 32 % |
| 800 000 | 20,00 | 13 % | 32 % |
Estimat, forutsatt et snitt på 4 % realavkastning med 15 % årlig svingning, 200 forløp.
Rundt én av tre. Snittet er 4 %, men med 15 % svingning vokser et typisk forløp bare med rundt 2,9 % i året, fordi et tap krever en større gevinst for å hentes inn igjen. Derfor holder under halvparten. Det norske tallet går akkurat opp med jevn avkastning; det har ingen buffer. Dårlige år tidlig i uttaksfasen trekker mer enn dårlige år sent; det heter sekvensrisiko. Og 25× holder i enda færre forløp, fordi det ikke engang dekker skatten. Hva prosenttallet betyr og ikke betyr: Monte Carlo forklart.
Hvor stor formuen må være for at flere forløp skal holde, viser ikke denne artikkelen. Kalkulatoren viser sannsynligheten ved siden av frihetsåret for tallene du skriver inn, og «ett år til» viser hvor mye den flytter seg med ett år mer i jobb.
Slik regnet vi
| Forutsetning | Verdi |
|---|---|
| Husholdning | Enslig, ingen lønn fra stoppåret, ingen bolig, bank eller gjeld (eksempel) |
| Formue | Aksjefond utenfor ASK; inngangsverdi lik markedsverdi ved start |
| Avkastning | 4 % realt hvert år; i forløpene et snitt på 4 % med 15 % svingning, 200 forløp |
| Inflasjon | 2,5 %; gevinst skattlegges nominelt |
| Horisont | Til 95 år |
| Folketrygd | Ingen, eller 250 000 kr i året fra 67 år der tabellen sier det (eksempel) |
| Skatteregler | 2026, fra Draupnes regelfil med kilde for hver sats (Kilder og verifisering) |
| Avrunding | Formuen søkes i steg på 10 000 kr; kroner rundes til hele kroner og gangetall til én desimal for visning |
Hvert år regner motoren: forbruk + fjorårets formuesskatt + skatten uttaket selv utløser = det som må tas ut. Gevinsten i uttaket oppjusteres og legges i alminnelig inntekt, der personfradraget og 22 % gjelder. Formuesskatten fastsettes på formuen 31. desember og betales året etter. Hele modellen: Slik regner Draupne.
Vi modellerer ikke ASK i dette regnestykket, ikke bolig, ikke par, ikke pensjon fra arbeidsgiver og ikke uttak av folketrygd før 67. Motoren trekker heller ikke skjermingsfradraget fra gevinsten på fond; med det ville skatten på uttak blitt lavere, så på det punktet er tallene på den forsiktige siden. En ekte portefølje kan ha urealisert gevinst fra før, og da blir skatten på uttak høyere enn her. Simuleringen har ingen offisiell fasit å testes mot, så tallene er estimater. Alt som mangler, står under begrensninger.
Kalkulatoren regner det samme på dine tall, i nettleseren. Ingenting sendes. Prøv med dine tall.
Tilbake til FIRE i Norge · 4 %-regelen i Norge · Begrensninger